Kapittel 1
Begynnelsen
Begynnelsen
Klokken var 07.43 og det var en fin mandag. Sola skinte bak musikkbygg, og det var starten på en ny uke, med kompanioppstilling og KBE. TK Illevold stod foran troppen på X-plass, og ba oss om å komme på plass.
«Ferdig!» skrek han, og vi gikk opp i hvilestilling. Vi rettet oss inn.
«Skjerp deg, Knowles,» kunne man høre fra Roland, etter at han fant på noen interessante helomvendinger.
«Kval, du må til venstre,» hørte man derimot fra Finbråten, og etter noen minutter der vi flyttet på hverandre kom den siste kommandoen fra Illevold:
«Rist løs i stillhet!»
«Rist løs i stillhet!»
Troppen gikk inn i skravlemodus. Holm prøvde å holde varmen ved å riste på armene, mens andre tok et par knebøy. De fleste brøt ut i latter da de la merke til at 210 hadde glemt å lukke vinduet igjen. Mer fikk vi ikke se før vi måtte opp i grunnstilling.
Løytnant Sørensen var på plass.
«Løytnant. Musikktropp stiller 81 mannj. Ein mannj kommandert, gardist Kleiven. Ein mannj på slott, gardist Negassi. Ein mannj på sykestue, gardist Ommedal. 84 mannj alle.»
Løytnanten takket for seg, og ga giv akt. Kapteinen marsjerte pent inn på plassen. De fleste var på plass fra drill også, bortsett fra Moen som var på møte med ATV. Kapteinen ønsket oss en god dag, og en god uke, før vi gikk rett over til KBE.
«Okey! Vi har ingen tid å miste. Vi skal ha KBE, og det er lagskonkurranse. Vi har delt ut noen poster rundt her på leir'n, og det er opp til hvert rom å jobbe knallhardt for å vinne. 240,» sa løytnanten og så på Føyen og gjengen, «dere vant sist. Denne gangen blir det noen varierte oppgaver, litt mer i det estetiske fagfeltet. Lykke til,»
Vi spredte oss ut og gledet oss til dagens aktiviteter. Her jobbet hele musikktroppen på samme tid, så det var mer konkurranse på gang, istedenfor å løpe fra post til post. Den første var en tradisjonell konkurranse i «planken» sammen med gardist Schei fra kompanistaben. Alle samlet seg i en stor sirkel på x-plass, der vi delte oss romvis, og jobbet. Det var et par av kube 2-rommene som falt ut. Børsting hadde vondt i håndleddet, så han trakk seg. Det respekterte de andre. Det var rom 130, 140 og 120 som holdt ut til slutt.
Deretter var det konkurranse i golf ved Vembly. Løytnant Filberg hadde satt sammen en mini-golfbane, der gardistene kunne prøve seg. Det var 2 hull, mange hindringer, og det beste laget var det med færrest slag. Det gjaldt å samarbeide om hvem som skulle slå, og med hvilken kølle. Uheldigvis måtte gardist Nordgård en tur på sykestua, etter å ha fått Wormdahls golfkølle i hodet. Det er det man kaller et uheldig skudd. Han og Nordgård gikk til sykestua med golfkølla, en Five-Iron. Denne konkurransen ble lett vunnet av 110, etter at gardist Finvik imponerte med et fantastisk talent innenfor bruk av en putter.
Neste konkurranse skulle man kaste brystimplantater på en blink på null-plan.
«Haha. Lol!» sa Fard, og fortsatte å smile. De fleste synes dette var gøy, men enkelte likte ikke ideen bak konkurransen.
«Jeg ser ikke poenget med denne konkurransen,» sa Kinden
«Hva har dette her med krimmen til Høkaas å gjøre?» spurte Morken.
«Nei, jeg har ingen anelse,» svarte Høkaas. Han hadde allerede endret på krimmen. Bare se på traileren som han la ut på bloggen for 2 uker siden. Den sier at Knowles er Frodo, og Sauron er Lt. Caspersen. Det er jo ikke slik historien er i det hele tatt! Hvis han skal skrive en god krim, bør han følge kildematerialet. Men Høkaas ante ikke hvordan krimmen skulle bli da han la ut videoen. Selve historien utviklet han hver eneste kveld denne uka her. Jeg mener, det var jo en typisk Juni-uke, med fri fra kl. 3 eller 4 hver dag, og krevende arbeid som søppelplukking og egentrening. Det gav han mye tid til å konstruere en historie. La oss fortsette på historien.
Neste konkurranse var en mattequiz, der 230 scorte ganske høyt. Fylling ble litt irritert over den ene subtraksjonsoppgaven som startet med: «Fylling mangler 5 sokkepar, men får 2 ekstra av Torgersen...».
«Eg manglar framleis 5 sokkepar!» bemerket hun.
Deretter kom sit-ups med fenrik Paulsen, og endelig kunne 240 smile. Dette var en konkurranse for dem.
«Jaja, sit-ups, hæ» gliser Eskås.
Med en struktur og orden på konkurransen, greide de seg veldig bra. Fenriken var godt fornøyd med resultatet og nevnte at dette er slik Løytnant Caspersen presterte en gang, før han flyktet til Kambodsja.
«Kambodsja ja. Rimelig sykt, hæ» sa Eskås.
De andre var litt overrasket. De hadde aldri hørt om dette. De kjente til at signalkorpsets gamle dirigent, løytnant Caspersen hadde pensjonert, men ikke flyktet. Og ihvertfall ikke til Kambodsja. Kristoffersen noterte det i hans notisbok. Dette kunne vært noe å ta opp.
Siste konkurranse var en male-konkurranse som fant sted inne på undervisningsbygg.
Oppgaven var: «Hans Majestet Kongens Garde»
Oppgaven var: «Hans Majestet Kongens Garde»
Og dette var slik rommene tolket oppgaven:
110
120
130
140
210
220
230
240
Hele troppen var på vei til kuben fra undervisningsbygg.
«Jeg likte godt maleriet til 130. Selv om det ikke hadde så mye med Garden å gjøre,» sa Sevaldson. Med det samme la de merke til Wormdahl som spaserte rett fra sykestua.
«Worms! Hvordan går det med Nordgård?» spurte Østmo.
«Han æ litt gal i hodet. Går fram og tilbake i bevissthet. Han teikna dette også,» sa Wormdahl og viste en rar tegning.
«Han sa noko anna også. Mumla om Gardens Herre» fortalte Wormdahl. De andre undret på hva dette var.
«Gardens Herre?» kom det fra flere. Ingen ante hva dette betydde. De spaserte videre mot kuben, for det var snart på tide med musikkøvelse. Senere på dagen ville de også vite hvem som vant lagskonkurransen, og dette gledet de seg til. Ved Kp. 5-kaserna skimtet de mange gardistene som samlet seg. De hørte skrik og gråt, derfor løp resten av musikktroppen dit. Det var flere av drill som stod ned på kne og gråt. Og om drill gråter, ja, da betyr det at noe horribelt har skjedd. Musikk-gardistene knuffet seg mellom dem og så noe de skulle ønske de aldri hadde sett.
En livløs kropp lå på gresset bak skiltet til «5. Gardekompani». Det var et syn de ikke hadde lyst til å se. David Moen, den arbeidssomme kjærnekaren som ble utvalgt av hele kompaniet til å bli KTV, lå død med en knekt nakke og blod rennende fra bakhodet. Jentene skrek. Huseby besvimte i armene til Rekdal fra drill. Ingen kunne takle dette. Gutta stod målløse, og flere gikk vekk fra stedet for å gråte for seg selv. Midt i all panikk og kaos, kom den første replikken fra Eriksen:
«Fy søren for en tragedie. Og alt dette på bursdagen min,»
Kavlie snudde seg rundt.
«Harru' bursdag!? HUUUUUUUUUR...» startet han å synge helt til han ble avbrutt.
«Harru' bursdag!? HUUUUUUUUUR...» startet han å synge helt til han ble avbrutt.
«Ikke nå, Kavlie!» avbrøt Ask, som var totalt knust av denne forferdelige hendelsen.
«Men kva skjedde? Tok han sjølvmord?» spurte Rystad.
En av drillgutta snudde seg.
«Nei. Utifra vinkel på legeme, fallkurven, som er meir enn 180 grader og meterene opp til vindauget vil det mest sannsynlegvis, utifra mine kalkulasjonar, bety at han blei kasta ut,» sa gardist Sørensen.
Alle andre så opp. De hadde ikke tenkt over at han hadde kommet fra høyden. Rett ovenfor Moen lå et vindu, vinduet til rom 210. Alle andre gapte. De kom på at rom 210 hadde et åpent vindu tidligere i dag. Men hva i alle dager gjorde Moen der? Han var på tillitsvalgt-møte.
Ask tok fram speilreflekskameraet sitt, og begynte å ta bilder. Det var flere som synes dette var rart, men hun kom med et blikk som sa: «Dette er til etterforskningen». Hun gikk på gresset og knipset flere bilder.
«Hei, sjekk her!» sa Nyhagen, som var oppmerksom på en liten detalj. Alle andre snudde seg. Moen hadde en papirlapp stikkende ut fra baklomma. Ask tok like gjerne bilde av den òg. Nyhagen brettet den ut. Store, røde bokstaver dominerte arket, og etter et par kremt fra Nyhagen startet han å lese opp den sjokkerende meldingen:
JEG STOPPER IKKE! FORFØLGER DERE MEG, VIL EN ANNEN DØ!
Mvh.
Mvh.
DEN FREMTIDIGE GARDENS HERRE
Hvem er morderen bak KTV Moen? Hva har skjedd med Nordgård? Hva i alle dager var det som skjedde i prologen med gardist Wyllard Schumann og Lt. Caspersen? Hvem vinner lagskonkurransen? Hvorfor oppramser Høkaas disse åpenbare mysteriene?
Følg med i neste kapittel!
Følg med i neste kapittel!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar